Hukommelse – Slik husker du dobbelt så mye

Du kan lære deg å huske bedre. Hukommelse definerer hvem vi er. Den hjelper oss å se tilbake på fortiden, på å planlegge fremtiden, og på å nyte tiden her og nå.

hukommelse huske bedre

Vil du huske bedre? Hvordan du forbedrer hukommelsen vil du få svar på her.

29. mai 2024 av Nyttig.net / Helse og kropp

Er du den som stadig glemmer hvor du har lagt nøklene dine? De fleste mennesker har lett for å glemme en god del ting, slik som hva du spiste til middag i forrigårs, navnet på nye kollegaer, klokkeslett for avtalte møter, navn på mennesker i en film vi akkurat sitter å ser...

God hukommelse er ikke noe vi blir født med, men noe som kan læres. Nedenfor er noen populære tips som ofte går igjen blant eksperter på kognisjon, hukommelse og hukommelsestrening.

Slik husker du bedre

Du kan trene opp hukommelsen din. Hjernen må trenes for å bli bedre, og vi har ikke vondt av å utfordre hjernen vår.

  • Utfordre hjernen din: Lær deg sjakk, et nytt språk, løs matematiske oppgaver og tenkeoppgaver.
  • Fysisk trening er bra for god hukommelse. Fysisk trening reduserer statistisk sett demens med å inntreffe med 5 år. Kombinasjon av fysisk og mental trening forbedrer hukommelsen. Leger anbefaler derfor... dansetimer, eller som enkelte leger kaller det: "hjernedans"!
  • Visualisering hjelper deg å huske bedre.
  • Være sosial og møt andre mennesker.
  • Repeter det du har lært. Da husker du mye bedre. Lese bøker om igjen, se repriser, bla i fotoalbum.
  • Bruk akronymer. Et eksempel i dokumentaren er å synge sanger som rimer for å hjelpe deg å huske bedre.
  • Kast ut "hjernesøppelet" du ikke trenger. Kan du slette unyttig søppelminner og stressende minner? Forskere vet ikke helt ennå, men de har funnet ut hvordan du kan bruke kjemiske midler til å slette frykt og stressfulle tanker hos mus. De fant ut hvilke nevroner som var forbundet med bestemte minner, og slettet disse kjemisk. I stedet for en ansiktsløftning, kan vi få en "hjerneløftning", en gang i nær fremtid, tror hjerneforskerne.
  • Hjernestimulerende medisiner en slags viagra for minnet, er også en av fremtidens medisiner, men... ikke ennå. Foreløpig er fysisk og mental trening den beste medisin for å forbedre hukommelsen. Databrikker i hjernen er fremtiden - men heller ikke dette er noe som kan hjelpe oss nå.
  • Huske tilbake i tid: Hvis du vil stimulere minnene og huske ting fra fortiden, kan du tenke tilbake, se på bilder. Hvis du husker en bestemt ting fra fortiden, en konkret ting som hvordan inngangspartiet utenfor barndomshjemmet ditt så ut, kan du forestille deg at du går inn i huset og oppdager mange gamle minner som du kanskje ikke har tenk på på mange år. Minner fra flere tiår tilbake kan vekkes til live på denne måten.
  • Glemme-tap? Noen mennesker har mistet evnen til å glemme, altså det motsatte problemet av det mange andre har. En dame i dokumentaren nevnt ovenfor har superhukommelse, men det gode minnet er for henne mest en plage, og det viser at det å ha ekstremt god hukommelse kanskje ikke er noe å trakte etter heller. Hun husker alle krangler og kjipe hendelser i livet, og det å glemme, sier hun, er evnen til å fortsette livet. Glemsel er en viktig del av å være menneske. Men når vi blir eldre glemmer vi mer enn hva vi ønsker, da kan hukommelsestrening være løsningen.
  • Ikke stress hvis du glemmer noe, siden stress hindrer hjernen i å lære nye ting.

Med disse enkle og vitenskapelig dokumenterte tipsene kan du altså få en bedre hukommelse!

Hvordan huske det du leser

Å lese mye er slett ikke det samme som å huske mye. Informasjon du tar inn, blir ikke nødvendigvis lagret i hukommelsen.

Du kan ikke bare lese noe, og forvente at det skal bli lagret i hukommelsen. Du må også reflektere over det du har lest.

Det handler heller ikke om hvor mye du leser, eller hvor mye du husker. Det er minst like viktig hva du husker, og hva du lærer. Kvalitet betyr mer enn kvantitet.

Spør deg selv også hvorfor du leser noe. Leser du bare fordi du må? Er det fordi læreren din/sjefen din/myndighetene/legen sier du må lese dette? Om dette er den eneste grunnen, er det i så fall et sterkt tegn på at det du leser ikke er så veldig viktig. Leser du fordi du har lyst, fordi det er interessant og fordi du virkelig ønsker å lære om dette? Da gjør du sannsynligvis noe riktig, og det kommer til å bli betydelig lettere å huske det du leser. Uansett bør du ikke bare være oppmerksom på hva du leser, men også hvorfor du leser nettop den teksten du har valgt.

Det finnes ingen snarveier. Hurtiglesing og skumlesing gir deg et overblikk over hva noe handler om, men dette alene er ikke nok til å bli godt kjent med stoffet. Skumming er utmerket fordi det gir deg oversikt over materialet, allerede før du begynner å finlese en tekst, men skumlesing alene vil aldri være tilstrekkelig. Det samme kan sies om å lese et sammendrag: Det er mindre tekst å gå igjennom, men så får du heller ikke tid til å reflektere like dypt og like lenge som om du skulle lest hele teksten sammendraget et bygget på.

Les det du synes er interessant og spennenende. Dersom det du leser er kjedelig for deg, så er det mindre sjanse for at du vil huske det du leser. Hvis du absolutt må lese noe som er kjedelig, så er det på tide å vurdere hva du holder på med. Hvorfor du lese noe du synes er kjedelig? Da er noe alvorlig galt. Det finnes kanskje unntak. En annet perspektiv er at teksten i seg selv kanskje ikke er kjedelig, men det er din måte å se på teksten som gjør at den oppfattes kjedelig.

Ikke les alt. Det er ingen skam å snu, eller å stoppe å lese en tekst. Hvis teksten, enten det er en bok, en artikkel, eller en hvilken som helst tekst, ikke er interessant eller gir deg utbytte for tiden du investerer, så bør du vurdere å finne noe annet å gjøre. Du kan starte på mange bøker, men du trenger ikke lese ferdig boken dersom den ikke er spennende nok. Biblioteket har tusenvis av bøker du kan prøvelese før du eventuelt kjøper boken. Ingen grunn til å gi støtte til kjedelige forfattere.

Bruk notater og markeringspenn for å huske det du leser, og vær fokusert samtidig som du tar notater. Finn din personlige metode, den som passer best for deg: Bruk merkelapper i bøkene, utklipp, huskekart, skriv notater i vinduet eller på store lerret. Prøv deg frem om du ikke allerede vet hvilken teknikk som fungerer best i ditt tilfelle. I tillegg til å skrive ned notater, markering, og tilsvarende, tar du mentale notater, altså reflektere over det du har lest og knytt dette opp mot ting du allerede har kunnskap eller erfaringer med fra tidligere.

Les aktivt og engasjer deg i det du leser. Hvis du kun leser for å bli underholdt, er det i seg selv helt greit, men dersom du ønsker å også lære noe, eller at lesingen skal være mer enn tidsfordriv, kan du gjøre prosessen aktiv ved å reflektere både før, under og etter at du har lest teksten. Når du leser en bok, kan du begynne med å tenke over hva du kan om temaet fra før, hvilke erfaringer du har, fordommer, politiske synspunkter, og så videre. Har du lest noe relatert tidligere, kan du forsøke å repetere og reflektere over dette allerede før du begynner. Deretter, når permene åpnes for første gang, tenker du igjennom de samme tingene også når du leser boken. Til slutt, når du er ferdig å lese boken, reflekterer du igjen over hva nytt du har lært, eventuelt om det var elementer der du var enig eller uenig med forfatter. Ønsker du at det du har lest skal lagres med god holdbarhet i hjernen din, bør du i tillegg repetere alt det viktige du har lært kort tid etterpå, og deretter repetere enda flere ganger uker, måneder og år senere. Dette er en sikker metode for å huske nærmest alt du har lest som du ønsker å huske!

Når du lærer noe, så må du ikke glemme å bruke det du har lært. I forbindelse med denne artikkelen, kan du for eksempel finne frem en notatbok, om du ikke har etablert denne vanen tidligere.